1. januar 2017 trer den nye skatteforvaltningsloven i kraft. Loven vil regulere forvaltningsreglene for så å si alle skatter og avgifter i Norge, med dokumentavgift og eiendomsskatt som to viktige unntak.
Tidligere var forvaltningsreglene spredd rundt på en rekke forskjellige lover, som ligningsloven, merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven, uten noen form for samordning. Nå blir forvaltningsreglene samordnet og samlet i en lov. Samordningen medfører nødvendigvis en rekke små og store endringer. I tillegg blir det innført noen regler som er helt nye.
Nye begreper
Loven vil endre en rekke begreper. Noen viktige eksempler er tatt med i tabellen under.
Gammelt begrep Nytt begrep
Inntektsår Skattleggingsperiode
Ligning Fastsetting
Ligningsbehandling Skattefastsetting
Ligningsmyndighet Skattemyndighet
Ligningsverdi (formue) Formuesverdi
Ligningsår Skattefastsettingsår
Omsetningsoppgave Skattemelding (for merverdiavgift)
Oppgave Melding
Oppgaveplikt Opplysningsplikt
Selvangivelse Skattemelding (for inntekt og formue)
Termin Skattleggingsperiode
Utlignet skatt Fastsatt skatt
Ny fastsettingsmetode
Under gjeldende regelverk er det skatteetaten som både fastsetter grunnlaget for inntektsskatt og beregner inntektsskatten. Skattyter har kun en opplysningsplikt, som blir oppfylt blant annet via selvangivelsen. Dette til forskjell fra merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, hvor det er skattyter selv som fastsetter skattegrunnlaget via rapporteringen til skatteetaten.
Under det nye systemet blir fastsettelsesmetoden samordnet for alle skattene og avgiftene (med unntak av motorvognavgiften), og vil ligne på den vi har for merverdiavgift. Fra nå av blir det altså skattyter selv som fastsetter skattegrunnlaget for inntektsskatt. Fastsettelsen skjer ved innlevering av skattemelding (selvangivelse).
Det vil fortsatt være skattemyndighetene som beregner inntektsskatten, på bakgrunn av grunnlaget som er fastsatt av skattyter. For merverdiavgift og arbeidsgiveravgift vil det være skattyter selv som beregner avgiften, som nå.
Endring av skattegrunnlaget
Skattemyndighetene kan endre skattefastsettelsen hvis fastsettelsen er uriktig, eller hvis skattyter ikke har foretatt en fastsettelse. Før en slik fastsettelse finner sted skal myndighetene vurdere om det foreligger tilstrekkelig grunn for en slik endring. Fristen for endring er 5 år, og blir forhøyet til 10 år i de tilfellene det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffbart skattesvik. Dette er til dels en oppmykning og til dels en skjerpelse i forhold til gjeldende regelverk. Hovedregelen blir senket fra 10 til 5 år, men det blir ikke lenger en 2-års frist for tilfellene hvor det er gitt riktige og fullstendige opplysninger. For merverdiavgift er dette en oppmykning ved at hovedregelen blir senket fra 10 til 5 år.
Som en konsekvens av at skattyter skal fastsette grunnlaget for skatt og avgift, får skattyter nå en rett til å selv endre grunnlaget. Endringene må foretas innen 3 år, men kan ikke foretas etter at skattemyndighetene har varslet om en mulig endring. For inntektsskatt gir dette en utvidet rett til endring. For merverdiavgift er dette en videreføring av gjeldende regelverk.
Tilleggsskatt, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
I gjeldende regelverk varierer satsene for tilleggsskatt mellom de forskjellige skattene og avgiftene. For inntektsskatt er satsen mellom 30 og 60 %. For merverdiavgift er satsen mellom 0 og 100 %. For særavgifter kan den være opptil 400 %. Nå blir satsene samordnet og vil være følgende:
- 10 % for opplysninger også gitt av arbeidsgiver eller andre med opplysningsplikt
- 20 % for vanlig tilleggsskatt
- 40 % for skjerpet tilleggsskatt
- 60 % ekstra grove tilfellene
Satsene er til dels lavere enn før, og er ment å være en viss lemping av tilleggsskatten. Videre er det innført et generelt unntak for «unnskyldelige forhold» som forarbeidene sier skal brukes noe oftere enn de tilsvarende unntakene som finnes i dag. Til gjengjeld vil det ikke lenger være adgang til å ilegge en beløpsmessig tilleggsskatt for de mindre alvorlige tilfellene, slik det til dels har blitt gjort for merverdiavgift.
Som et supplement til tilleggsavgift, får skattemyndighetene adgang til å ilegge tvangsmulkt til både skattyter og tredjepersoner som ikke oppfyller sine opplysningsplikter. Tvangsmulktens størrelse er på nåværende tidspunkt ikke avklart. Dette vil bli fastsatt i forskrift. Ilagt tvangsmulkt kommer til fradrag i eventuell ilagt tilleggsskatt.
Skattemyndighetene får også mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr overfor parter som ikke medvirker til kontroll eller tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter. Gebyret utgjør 10 rettsgebyr (kr 10 250), men 20 ganger rettsgebyr (kr 20 500) i gjentakelsestilfellene.
Klageadgang for bindende forhåndsuttalelser
Det blir nå adgang til å be om bindende forhåndsuttalelse for alle skatter og avgifter som reguleres av skatteforvaltningsloven. Videre kan skattyter nå klage på forhåndsuttalelsen. Det blir fortsatt ikke adgang til å få prøvd forhåndsuttalelsen i retten.
Kilde: Sticos