Her er hovedtrekkene i regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene i statsbudsjettet for 2021:
Skatt:
Trinnskatt
Det foreslås at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten reduseres med 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og 4 videreføres uendret. Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene for trinnskatten med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 settes deretter ned med 2 600 kroner.
Trygdeavgift – økt nedre grense
Nedre grensen for å betale trygdeavgift foreslås økt med 5 000 kroner fra 54 650 kroner til 59 650 kroner.
Minstefradrag i lønn og trygd
Det foreslås å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn og trygd med 1 prosentenhet, fra 45 til 46 prosent. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst.
Minstefradrag i pensjon
Prosentsatsen i minstefradraget i pensjon foreslås også økt med 1 prosentenhet, fra 31 til 32 prosent. Maksimalt minstefradrag foreslås økt i tråd med forventet vekst i ordinær alderspensjon.
Bunnbeløpet i reisefradraget
Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 23 100 kroner til 23 900 kroner,
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 32 620 kroner.
Reindriftsfradraget
Regjeringen foreslår å øke reindriftsfradraget fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner i 2021. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 prosent.
Ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet
Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes fra 20 til 25 prosent av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt i året.
Begrenset skatteplikt
Regjeringen foreslår å innføre et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt. Unntaket skal gjelde for utenlandske foretak som får begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av koronapandemien.
Boligsparing for ungdom (BSU)
Regjeringen foreslår at personer som allerede eier en bolig ikke lenger skal få fradrag i skatt gjennom sparing i BSU.
Regjeringen foreslår samtidig at maksimalt årlig sparebeløp i BSU økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.
Formuesskatt – boligverdier berørt av kommunereformen
For å ivareta skattytere som på grunn av kommunereformen får en brå økning i den beregnede verdien av boligen sin (som utgjør formuesgrunnlaget), foreslår regjeringen at noen skattytere skal kunne bruke den beregnede verdien fra 2019, justert for prisvekst, som formuesgrunnlag for 2020 i en viss periode fremover.
Formuesskatt – forenklinger i de såkalte sikkerhetsventilene for fast eiendom
Det foreslås forenklinger i formuesskattereglene som gjelder for verdsettelse av bolig- og næringseiendom, slik at det skal mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på takst eller lignende.
Skattytere som har krav på nedsettelse skal også få en like høy verdsettelsesrabatt som dem som ikke har dokumentert verdien.
Regjeringen foreslår også en mindre forenkling som innebærer at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år.
Formuesskatt – verdsettelsesrabatt på aksjer, driftsmidler mv.
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer, driftsmidler fra 35 til 45 prosent i 2021. Det vil gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
Formuesskatt – økt verdsettelse av dyre primærboliger
Regjeringen foreslår å senke verdsettelsesrabatten til 50 prosent for den delen av en primærboligs verdi som overstiger 15 millioner kroner.
Formuesskatt – økt verdsettelse av fritidsboliger
Det foreslås at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent i 2021.
Forskuddsskatt – senere forfall
Regjeringen foreslår en måned senere forfall for andre og fjerde termin på forskuddsskatten for personlige skattytere. Det vil si at forfallet utsettes fra 15 mai til 15 juni for andre termin, og fra 15. november til 15. desember for fjerde termin.
Frikort
Frikortgrensen foreslås økt fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.
Gaver i arbeidsforhold
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold fra 2 000 kroner til 5 000 kroner i året i 2021.
Skattefritak for influensa- og pandemivaksiner
Regjeringen foreslår også å innføre skattefritak for influensavaksine og ev. fremtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver fra 2021.
Renter og royalty mv. – kildeskatt
Regjeringen foreslår å innføre 15 prosent kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten ilegges betalinger fra norske selskap til nærstående selskap i lavskatteland.
Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge, og å motvirke at inntektene ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd. I tillegg bidrar forslaget til å sikre mer rettferdig konkurranse mellom internasjonale konsern og konsern som har hele sin aktivitet i Norge.
Opplysningsplikt om tildelte opsjoner i små oppstartselskap
Regjeringen foreslår at selskap skal ha opplysningsplikt til Skatteetaten om tildelte opsjoner i den gunstige opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Formålet med forslaget er blant annet å kunne få informasjon om hvor mange bedrifter som benytter seg av den gunstige opsjonsordningen, og i hvilket omfang.
Oppheve arveavgift for dødsfall før 2014
Regjeringen foreslår å oppheve arveavgiften på arv for dødsfall før 2014.
Eiendomsskatt – fritak for eiendomsskatt for reindriftsanlegg
Regjeringen foreslår at anlegg som brukes til reindrift fritas for eiendomsskatt.
Vannkraft – grunnrenteskatt
Regjeringen foreslår at kraftforetak kan utgiftsføre nye investeringskostnader i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres. I dag utgiftsføres investeringene gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år.
Regjeringens forslag vil tilføre kraftforetakene betydelig likviditet (800 mill. kroner for 2021) fordi selskapene vil betale mindre skatt i de årene de investerer. Over tid er omleggingen provenynøytral for staten fordi skattebetalingene vil øke i senere år.
Forslaget vil legge til rette for lønnsomme investeringer i både nye kraftverk og i oppgraderinger.
Merverdiavgift:
Alternativ behandling
Regjeringen foreslår å oppheve merverdiavgiftsunntaket for alternativ behandling, slik at disse tjenestene blir merverdiavgiftspliktige.
Alternativ behandling som inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, unntas fra merverdiavgiftsplikt. Unntaket forutsetter at helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021. For osteopater og naprapater trer endringen i kraft 1. juli 2021.
Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling
Regjeringen foreslår at omsetning av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling skal bli merverdiavgiftspliktig.
Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling der inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige, skal fortsatt være unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Medisinsk begrunnet inngrep eller behandling innen tannhelsetjenesteområdet vil fortsatt være unntatt, selv om det ikke er finansiert helt eller delvis av det offentlige.
De foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2020.
Tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri
Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri, slik at utstedelsen av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021.
Overgangsordning i forbindelse med avviklingen av 350-kronersgrensen – orienteringssak
Departementet tar sikte på å videreføre deklarasjonsfritaket for varer med verdi under 350 kroner inntil EUs system er på plass 1. juli 2021, men med en stadig mer skjerpet kontroll av etterlevelsen.
Merverdiavgiftskompensasjon
Undervisningssektoren – orienteringssak
Finansdepartementet vil se nærmere på rekkevidden av kompensasjonsretten for private virksomheter, sett i lys av en dom i Høyesterett om vilkåret «pålagt å utføre ved lov».
Lønn og arbeidsrett:
Permittering
Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering foreslås utvidet fra 26 til 52 uker i løpet av en 18- månedersperiode fra 1. november. Retten til dagpenger utvides tilsvarende. Fra 1. januar 2021 innføres arbeidsgiverperiode II på fem dager for permitteringer som varer mer enn 30 uker. For å stimulere til ytterligere nedgang i antall permitterte har regjeringen foreslått å videreføre lønnstøtteordningen slik at den også gjelder i oktober, november og desember.
Arbeidslivskriminalitet
Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.
Skjerpet sanksjonering i dagpengeordningen
Regjeringen foreslår å skjerpe sanksjonene i dagpengeordningen fra 1. januar 2021, ved å øke varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet og for dem som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Forslaget er på usikkert grunnlag anslått å redusere utgiftene i dagpengeordningen med om lag 180 millioner kroner.
Obligatorisk tjenestepensjon
Regjeringen foreslår at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsleverandører i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Regjeringen foreslår også å styrke tilsynet med at arbeidsgiverne overholder plikten til å opprette en pensjonsordning, ved at tilsynet flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten.
Annet:
Tilskuddsordninger for kultur, frivillighet, idrett og reiseliv:
Innenfor kultur, frivillighet og idrett foreslås det som tidligere varslet egne stimuleringsordninger som skal bidra til økt aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer med de begrensninger som smittevernreglene setter. Ordningene foreslås innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021, med forslag om bevilgninger på til sammen 2,6 mrd. kroner.
Det foreslås 680 mill. kroner for 2021 til særskilte tiltak rettet mot reiselivsnæringen. Dette omfatter blant annet en kompensasjonsordning for faste kostnader for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall og tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen.
Kilde: Sticos